Land of the free.

Ja, det er lenge siden sist. Jeg forventer ikke at noen har savnet meg nevneverdig, men hvis du har, vil du sannsynligvis bli skuffet over dette innlegget. Unnskyld. Siden sist har jeg vært på en ukes ferie i Albania med koselige jenter, hvor vi snudde Sarande opp ned og fant på nok kødd til å skrive en liten bok.

Så pakket jeg om kofferten og dro til USA. Alene. For å tilbringe 6 uker med mennesker jeg aldri før hadde møtt. Nervøs? En smule. Jeg har vært her i 2 uker nå, og språket mitt er helt ødelagt. Engelsken har tatt over norsken, men i huet går det konstant i to språk. Med jevne mellomrom blander tyskeren seg inn også.

Ellers har jeg det kanon. Jeg nyter dagene, lærer nye ting hver dag, og har opplevd ting som vil være med meg for resten av livet. Jeg føler en tilhørighet jeg aldri kunne ha forestilt meg at jeg skulle finne på andre siden av jorden. Lysten til å oppdage verden, nysgjerrigheten til livet er blitt vekket igjen. Jeg har vært ekstremt heldig som har fått denne muligheten, og jeg nyter hvert sekund her borte. Jeg håper dere hjemme savner meg, tenker litt på meg med jevne mellomrom, og så er jeg tilbake om en måned :)

Jeanne & Jeff (vertsforeldre), Jean-Francois (Belgia), meg og Renata (Ungarn)

Kisses.