Video Games.

Genialt. Mer er det ikke å si om saken.

Love.

Pai.

Jeg er ikke død. Eller bortført av aliens. Skuffa? Var det jeg trodde.  Livet er hektisk for tiden, og jeg er virkelig ikke i humør til å skrive noe. Hvis du savner meg går jeg i trio på Rolvsrud i kveld 19:30.

Foto: Tonje Vaage.
Tatt med Nikon D3000, 50-200 mm .

Peace.

Alene.

De nakne grenene strekker seg opp mot himmelen. Beina går av seg selv, tankene er et annet sted. Hvor er du?  Tenker du på meg? Sånn innimellom? Jeg håper ikke det. Jeg unner deg ikke den smerten. Smerten ved å se ansiktet mitt overalt, ved å høre våre sanger. For jeg vet hvordan den føles. 

Jeg får ikke sove. Spørsmål uten svar, uten mening. Hvordan ser fremtiden ut? Vil jeg møte noen som deg igjen? Neppe. Du er unik, et snøfnugg. Du sendte en storm inn i livet mitt, uventet og farlig, og jeg gikk meg vill. Nå som jeg endelig har funnet tilbake til stien igjen savner jeg følelsen av å være lost. Lost, men allikevel helt trygg. For vi var to. 

Hvordan endte jeg opp alene? For det er det jeg er. Alene. Men ikke ensom. For hvis du ikke kan nyte ditt eget selskap, hvordan kan du da forvente at andre gjør det?

(Jeg får ikke publisere bilde i dag. Og jeg som flyktet fra de tekniske problemene. Kanskje det er meg det er noe galt med? Pfft, har jeg ingen tro på.)

Love. 

Mørket.

Vannet omfavner kroppen min, og så blir alt stille. Mørket trenger seg på jo lenger ned jeg kommer. Kroppen roper etter oksygen, men jeg ignorerer smerten. Fortsetter å la meg synke. Det er ingen vits i å sloss mot skjebnen. Det er slik det må være. 

De ropte skjellsord. Beskyldte meg for ting jeg aldri hadde gjort. Dyttet meg ned i søla. Hvorfor? Fordi jeg var annerledes? Fordi jeg kunne ting de ikke kunne? Jeg vet ikke. 

Jeg har ofte tenkt på døden, men hadde aldri forestilt meg at den skulle komme så stille, og så ventet. Sakte men sikkert forsvinner sansene. Synet, luktesansen, hørselen. Jeg kjenner kun steinen som drar meg videre nedover. Ned i evigheten. 

Jeg har hatt det røft i det siste, men heldigvis er skrivelysten kommet tilbake. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. 

Love.

Hi.

Har rømt fra blogg.no's feil og mangler, og håper på mindre problemer her. Hvis det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt, eller noe.

Love.