Vår.

Livet er bra for tiden. Jeg gjør ting som gjør meg lykkelig, uten å tenke spesielt mye på å gjøre alle andre fornøyde. Jeg har kvittet meg med negativitet som har preget livet mitt alt for lenge. Alt ser endelig ut til å ordne seg. Men solen kaster skygger. For hva skjer når fortiden tar meg igjen? Når jeg ikke lenger klarer å løpe fra den? Vil den trekke meg tilbake i mørket, eller vil jeg klare å holde den tilbake? Jeg vet ikke. Jeg orker ikke tenke på det nå. For nå vil jeg bare nyte. Nyte livet, lage minner, elske. For det er endelig vår. I alle fall i min lille boble.

Jeg hater å ødelegge et bilde med å ta copyright på det, men enda mer hater jeg mennesker som tar ære for andres bilder. Jeg har aluminiumsballtre i garasjen, og stjeler du bildet mitt finner du fort ut hvordan aluminium smaker :)

Love.

You Matter.

Jeg har en tendens til å dytte folk i livet vekk fra meg. Jeg vil ikke være avhengig av noen. Vil ikke føle at jeg har mistet kontrollen over mitt eget liv igjen. Likevel har jeg folk i livet mitt som alltid kommer tilbake, samme hvor mange ganger jeg skyver dem vekk. Uansett hvor mye dritt jeg sier til dem, nekter dem å ta del i livet mitt, er de der og venter på meg. På at jeg skal innse hvor mye de faktisk betyr for meg. Jeg vet at hvis jeg fortsetter slik er det få som kommer til å orke å vente ute i kulda, men jeg klarer ikke å la være. Jeg vet ikke hvorfor. Kanskje jeg er redd? Redd for at fortiden min skal brukes mot meg? 

Hvis du står ute i kulda, vet du det. Og jeg håper at du også vet at du er ekstremt viktig for meg, selv om jeg ikke sier det til deg ofte nok. Unnskyld.